ADDIE-modellen til planlegging av undervisningsdesign

Med bakgrunn i ADDIE-modellen for læringsdesign har jeg laget et design for å lære elever å skrive tekster med sammenheng og tydelig tema. Nedenfor forklarer jeg på hvilken måte jeg har brukt ADDIE-modellen i mitt design. I tillegg har jeg tatt utgangspunk i John Biggs outcomes-based teaching and learning i dette designet.

Analyze: jeg har valgt kompetansemål, læringsmål og vurderingskriterier som jeg mener er formålstjenlige. I tillegg har jeg beskrevet hvilke forkunnskaper elevene trenger.
Design: læringsinnholdet og vurderingsformene utgjør selve designet.
Develop: for å utvikle designet vil jeg få en kollega til å gi meg tilbakemeldingen på det.
Implement: man trenger et læringsrom med pulter og stoler til alle, de som ønsker å bruke PC må ha tilgang til det.
Evaluate: formativ og summativ vurdering er beskrevet nedenfor.

Kompetansemål etter 7. trinn i norsk, skriftlig kommunikasjon

• skrive tekster med klart uttrykt tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt
• gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger

Vurderingskriterier og læringsmål

• kunne skrive en tekst med klart uttrykt tema, med minst tre avsnitt
• ha sammenheng mellom setninger og avsnitt
• kunne gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier
• kunne bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger

Formativvurdering

elevene gir tilbakemeldinger på hverandres tekster, såkalt kameratvurdering.

Summativvurdering

videokommentar fra faglærer.

Forkunnskaper

elevene må kunne skrive enkle avsnitt og lage tankekart eller disposisjon. Elevene må ha forståelse for begrepet sammenheng. For å avdekke om elevene har disse forkunnskapene kan du foreta en undersøkelse.

Læringsinnhold

for at elevene skal forstå hva det vil si å skrive en tekst med sammenheng skal de først studere en eksempel tekst med sammenheng og et tydelig tema. Nysgjerrigper har gode og enkle tekster for passer godt for et slik studie. For at elevene skal studere sammenheng mellom setninger og avsnitt skal de velge en tekst fra Nysgjerrigper sjekke at avsnittene og setningene har sammenheng og at teksten har et tydelig tema, tips til artikkel: https://nysgjerrigper.no/Artikler/2017/mai/ti_maaneder_i_lufta

Når elevene skal studere eksempel teksten skal de samarbeide to og to og vurdere teksten ut fra vurderingskriteriene de selv blir målt etter. De skal skrive en kort faglig kommentar til hvert av avsnittene som læreren ser over for å sikre at elevene er i stand til å drive kameratvurdering senere.

Deretter skal elevene skrive en tekst med minst tre avsnitt, de får selv velge tema. Start med at elevene lager et tankekart eller en disposisjon. Tankekartet eller disposisjonen skal sikre at elevene holder seg til et tema og skriver avsnitt innenfor temaet. Deretter må de vurdere hva (av de det har på tankekartet/disposisjonen) de ønsker å ha med i teksten sin. Elevene skal skrive et første utkast som de får kameratvurdering på. Det er viktig at elevene benytter den formen for skriving som de skriver best på, om det er for hånd eller på PC.

Kameratvurdering foregår ved at to elever vurderer hverandres tekst, det er viktig at disse to elevene er på et temmelig lik nivå i skriveutviklingen. På den måten får begge elevene utbytte av vurderingen. Elevene vurderer tekstene til hverandre ved å skrive en faglig kommentar til hvert av avsnittene, der de skal bedømme om setningene og avsnittene har sammenheng, på samme måte som i eksemplet.

Ut fra kameratvurderingen skal elevene gjøre endringer i teksten sin. Deretter skal de levere den på nytt, denne gangen til læreren. Læreren gir en summativ vurdering i forhold til hvilke mål som er nådd i hvilken grad. Vurderingen skal gis i form av video, der læreren enten screencaster (dersom teksten er digital) eller filmer den fysiske teksten og kommenterer hvert avsnitt med en faglig kommentar.

Kahoot - ghost mode

Ved å bruke ghost mode i Kahoot kan man enkelt få til pre og post testing, samtidig som det er motiverende for elevene. Jeg har tidligere skrevet et blogg innlegg om ulike digitale tester, der jeg beskrev hvordan man kan bruke pre og post testing i matematikk. Jeg har laget en test i Kahoot om grafer, det er en kort test som tar for seg lineære grafer og passer for 9. trinn og eldre.



Skjermdump fra min Kahoot om grafer.



Skjermdump fra Kahoot, finn testen du ønsker å bruke i ghost mode.



Skjermdump fra Kahoot, velg Ghost mode og gjennomfør testen igjen.

Når du har valgt ghost mode i Kahoot vil de kallenavnene som var med ved første gjennomføring vises med bilde av et spøkelse, i tillegg til de nye som spiller nå. På den måten kan elevene sammenligne resultatene sine.


Ghost mode er en funksjon i Kahoot som gjør at du kan ta den samme testen om igjen basert på en tidligere gjennomføring. Under ser du en video som viser hvordan du gjenskaper en test i ghost mode.

Kan en vilkårlig lærer ta i bruk tester formativt?

Ja mener jeg. Det krever at læreren har lyst, motivasjon, interesse og evne til å oppdatere seg. Hoved utfordringen slik jeg ser det vil være å prioritere å bruke tid på å lære seg hvordan man bruker et test verktøy. Det kan være lurt å søke råd hos en kollega som man vet behersker digitale verktøy, for å få tips om hvilke verktøy som passer til ditt formål. Ellers finnes det flere artikler, blogger og lignende som man lese for å skaffe seg en oversikt. Selv bruker jeg ofte YouTube til å søke opp videoer som omhandler temaet. Utfordringen med å bruke internett kontra en kollega er at du vil få mange treff og det kan være vanskelig å finne akkurat det du ønsker, særlig dersom du ikke helt vet hva du ønsker å finne.

 

Jeg ser for meg at for å lykkes med å bruke digitale tester til formativ vurdering så bør en vilkårlig lærer søke hjelp av en kollega til å finne frem til hvilket verktøy som er formålstjenlig. For så å søke på internett for å finne ut hvordan man bruker verktøyet. Dermed slipper man å bruke mye tid på å lese/se på verktøy om som ikke passer til formålet. Men til syvende og sist må man selv ønske å benytte en annen form for vurderingsverktøy. Dersom man ikke ser nytteverdien i slike verktøy for elevene og seg selv, så blir det heller ikke til at man tar det i bruk.

 



Digitale tester

Pre og post testing

En fin måte å bruke digitale tester på er å la elevene ta samme test før og etter undervisning eller gjennom gått stoff. Jeg ser for meg at dette kan være til god nytte i min matematikk undervisning. Ved å starte timen med en digital test, eventuelt at elevene har i lekse å gjennomføre den, får jeg god innsikt i elevenes forkunnskaper og kan justere undervisningen etter det. Elevene blir bevisst eget ferdighets nivå og vet hva de må jobbe mer med. Så kan man avslutte undervisningen ved at elevene tar den samme testen på nytt.

 

Elevene vil mest sannsynlig ha økt sin kompetanse og dermed vil slik type testing være veldig motiverende. Samtidig er det en god pekepinn på om du som lærer har klart å løfte de elevene som trengte det og om du har drevet målrettet undervisning. Derimot vil det ikke virke motiverende på elever som ikke klarer å slå seg selv. Vær derfor veldig oppmerksom på elever som du vet har særlige utfordringer og hjelp disse så du sikrer at de får et bedre resultat. Dette opplegget krever at du som lærer har laget en digital test som lar seg gjennomføre to ganger. For eksempel kan både Google forms og Kahoot gjennomføres flere ganger. Du kan lese mer om et konkret opplegg med pre og post testing i et annet av mine blogginnlegg.

 

Tilbakemeldinger i digitale tester

En annen måte å øke læringseffekten ved elevene med bruk av digitale tester er å gi tilbakemeldinger på testen. Jeg lagde nylig en digital test om setningsanalyse for 7. trinn hvor noen av spørsmålene rettet seg selv automatisk. Jeg hadde ikke lagt inn tilbakemeldinger på svarene og fikk flere spørsmål fra elever som lurte på hvorfor svaret ikke var riktig. Dersom jeg hadde lagt inn tilbakemeldinger ville elevene automatisk fått hint om hvorfor svaret var rett eller galt og deretter kunne de fått i oppgave å finne ut av det. Dette mener jeg vil øke læringseffekten til elevene og være tidsbesparende for læreren. Det krever kun at læreren lager en test med tilbakemeldinger.

 

Her er det viktig at en bruker tid på å skrive gode tilbakemeldinger, det holder ikke å skrive "feil" eller "riktig". Tilbakemeldingen bør være et hint på veien til at eleven kan finne ut hva som er svaret. 

Skjermdump fra Microsoft forms

Dersom elevene får vite svaret helt automatisk har ikke testen noen nytte som formativ vurdering. Målet er jo at eleven skal lære noe av testen. Dermed mener jeg også at en test med slike tilbakemelding passer godt sammen med pre og post testing.

 

Elevene lager tester

Jeg mener det ligger utrolig mye læring for elevene i det å lage tester selv. Elevene jeg underviser for synes det er veldig motiverende å "spille" Kahoot. Jeg skriver spille i hermetegn fordi elevene kaller det det, selv om det i stor grad er formativ vurdering. Derfor ser jeg for meg at elevene fint kan lage tester i Kahoot selv. Dersom man for eksempel arbeider med geografi i samfunnsfag så kan elevene lage tester i Kahoot, gruppevis. På den måten må de virkelig forstå og granske temaet for å lage gode spørsmål. Testene kan de gjennomføre på andre gruppene og lage en liten konkurranse om hvilke grupper som lager de vanskeligste spørsmålene. Kahoot pleier å være motiverende for elevene og det har et veldig enkelt brukergrensesnitt, noe som gjør at elevene kan lage tester med et profesjonelt utseende. Lærerens oppgave mens elevene lager testene er å observere og veilede. Man bør på forhånd ha tenkt gjennom hva som er gode og dårlige spørsmål, samt sørge for at gruppene er funksjonelle.

 

Det som kan være utfordrende med at elevene skal lage tester selv, er at de kan ta det useriøst og lage tullete spørsmål, men det eliminerer man oftest ved å la elevene arbeide i grupper. I tillegg må man bevisstgjøre de på at dette er en form for vurdering og ikke nødvendigvis bare et spill. Man bør utarbeid vurderingskriterier for hva som er et godt spørsmål og kanskje demonstrere det selv.

 

 

 

Uke 6

Uke 6 er et gratis undervisningsopplegg fra Sex og politikk, foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. De har som mål at unge skal lære mer om "seksualitet og handlingskompetanse i seksuelle situasjoner og relasjoner". Ved å melde på skolen mottar du påloggings-informasjon og kan fritt bruke det du ønsker av materiellet.

På min skole valgte vi å gjennomføre uke 6 som et tverrfaglig opplegg i 5.-7. trinn (ca. 60 elever), 1,5 time hver dag i en uke. Vi satte opp to lærere som hadde ansvar for en økt hver, slik at vi kun trengte å planlegge en økt. Lærerne valgte selv hvilket tema og opplegg de ønsket å bruke, vi passet på at ingen brukte det samme. Hver økt startet med en felles introduksjon i auditoriet, etterfulgt av gruppearbeid enten klassevis eller på tvers av klassene, avhengig av tema. Vi informerte foreldrene på forhånd slik at de også kunne ha ekstra fokus på seksualitet denne uken.

Bakgrunnen for at vi valgte å gjennomføre uke 6 var at vi mente at dagens barn og unge har tilgang på alt av informasjon på internett, noe som både er positivt og negativt. Likevel opplevde vi at elevene ikke var særlig opplyste på temaet seksualitet og at de hadde lav handlingskompetanse i seksuelle situasjoner og relasjoner. Opplegget fra Sex og politikk omfatter også tema som identitet og nettvett ved bruk av sosiale medier. Dette er tema som vi lærerne synes var viktig å arbeide med da vi ofte ser at elever er ukritiske til sosiale media og har vanskeligheter med å stå for det man egentlig mener, kontra å følge gruppa.

I etterkant drøftet vi erfaringer rundt opplegget og var enige om at kvaliteten på materiellet var høy og vi var veldig tilfreds med det. Alle emnene er knyttet direkte til læreplanen og det står oppført hvilke kompetanse man jobber med. Dette gjør det veldig enkelt å ta opplegget i bruk, selv for en faglærer i et enkelt fag. Hvert enkelt opplegg er tydelig beskrevet med mål, målgruppe, faglig relevans, tid, utsyr, beskrivelse og tips til underviseren. Dette gjør at det krever svært lite fra deg som lærer å ta det i bruk. Vi følte også at aktivitetene hadde stor relevans for elevene og de var svært engasjert gjennom hele uken. Alt i alt synes vi at totalkvaliteten på opplegget var veldig god og vi ønsker å gjennomføre det til neste år også.

Uke 6 i Norge er basert på kampanjen "Uge 6" som Sex & Samfund i Danmark har utarbeidet og formidlet. I uke 6 har også TV kanalen DR Ultra sendinger som er relevante for temaet.

 

 

 

Digital vurdering

Jeg holder for tiden på med funksjoner i matematikk i 9. trinn. For å øke elevenes bevissthet rundt oppnådd kompetanse og for at jeg skal være bedre forberedt til undervisning, har jeg laget spørreskjemaer i Google forms. Elevene har i lekse å se en undervisningsvideo og svare på spørsmålene fra spørreskjemaet. Skjemaet består av noen egenvurderingsspørsmål samt noen kontrollspørsmål fra videoene. På denne måten får elevene en rask tilbakemelding på om de har forstått innholdet og får økt sin bevissthet rundt læringsinnholdet. Mens jeg får et overblikk over hva jeg må fokusere ekstra på og hvilke elever som eventuelt trenger hjelp.

Det å lage et Google eller Office skjema er fort gjort og temmelig enkelt. Det tar meg 10-15 min å lage et skjema som jeg legger ut som link til elevene. Før undervisningstimen ser jeg gjennom resultatene og justerer undervisningen og innholdet ut fra hva elevene har svart. Jeg legger ved en link til et av mine skjema om lineære funksjoner.

Skjermdump fra Google forms

Jeg bruker denne typen vurdering som et tillegg til annen formativ og summativ vurdering, det er ingen erstatning for målskjemaer, kapittelprøver og lignende. Som lærer må man være bevisst hvilke vurderingsmetoder man bruker til hvilken type vurdering. Det kan fort bli en fallgruve å bare bruke slike skjemaer. Man må ha med seg at elevene ikke får vist fram hvordan de har tenkt i en slik vurdering, samtidig er det mulig å tippe på spørsmål med avkryssing. Derfor mener jeg man bør ha med noen åpne spørsmål i tillegg til avkryssing.

Tanker om IKT i skolen

Jeg mener det det finnes mange forskjellige og gode ressurser og verktøy for å kunne arbeide målrettet, variert og motivasjonsskapene med IKT i skolen. I tillegg mener jeg det er helt nødvendig å integrere IKT som en naturlig del av undervisningen og jeg er selv i overkant opptatt av dette. Likevel ser jeg at det å bruke IKT til daglig er utfordrende for flere lærere. Noen lider kanskje av sykdommen presentert i denne videoen:

Og det kan jo sette stopper for motivasjonen og interessen til enhver. Men digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene som elevene i norsk skole skal ha tilstrekkelig kompetanse i. Derfor er jeg opptatt av IKT-plan og kompetanseheving hos personalet på skolen. Jeg var nylig deltaker på NKUL der jeg deltok på senteret for IKT i utdanningen sitt foredrag om IKT-plan. De fortalte om enkle grep man gjøre for å drive utviklingsarbeid innen kompetanseheving i personalet og det traff meg. Det er ferdig opplegg og med fastlagt progresjon og oppgaver som gjennomføres i kollegiet. Med andre ord: midt i blinken!